UGRAS OG BLOMSTER (fra et øyblikk, Herre av Flora Larson)
Det er noe jeg vil spørre deg om, Herre. Jeg har ofte stått undrende innfor det: 'Hvorfor vokser ugras raskere enn blomster?'
Jeg ser det skje for øynene mine: Jeg sår blomster og høster ugras. Jeg sår gras, og se det kommer nesler. De spede plantene mine kveles av frodig løvetann.
Jeg har ingen personlig uvilje mot løvetann, Herre, Så stilige og trivelige som de er, Og dertil forstandige, for de lukker seg til natten, og det er mer enn mange mennesker gjør, etter alt bråket en hører.
Men hvorfor skal løvetann som jeg ikke har plantet, Trives bedre enn blomstene jeg steller med? Hvordan henger det sammen at en pose sortert frø kan høste kveke?
Så lenge det er spørsmål om blomster og ugras, er saken forunderlig nok, men tendensen går lengre og dypere. Jeg finner den i mitt eget vesen, En dragelse nedad til et lavere plan.
Det er en daglig kamp å holde målet høyt, Å skape blomster og ikke ugras, Det som er godt og ikke ondt I mitt liv, min karakter og min tjeneste.
Herre, er det en lov i Din moralske verden Liksom i naturens verden At jo mer verdifull en vekst er, Jo vanskeligere er den å dyrke?